KONSERNETS VIRKSOMHET OG LOKALISERING
Cermaqs virksomhet er bærekraftig oppdrett av laks og ørret, samt produksjon av fôr til de samme artene.
Oppdrettsvirksomheten drives gjennom forretningsområdet Mainstream, som har virksomhet i Chile, Canada og Norge. Mainstream er en av de største globale aktørene innen oppdrett av laks og ørret, med global markedsandel på ca 6 prosent.
Fôrproduksjonen drives gjennom forretningsområdet EWOS, som har virksomhet i Chile, Canada, Skottland og Norge. I tillegg er EWOS i ferd med å etablere seg i Vietnam. EWOS har en global markedsandel på ca 35 prosent og er en av tre store leverandører av fôr til oppdrett av laks og ørret på verdensmarkedet.
Forskning og utvikling (FoU) er viktig for utviklingen av Cermaqs virksomhet, og drives hovedsakelig gjennom selskapet EWOS Innovation AS. EWOS Innovation har forskningsstasjoner i Dirdal (Rogaland i Norge), Lønningdal (Hordaland i Norge) og i Colaco (region X i Chile). Selskapet er en av verdens ledende private FoU-virksomheter innenfor fiskefôr og -oppdrett. Viktige satsingsområder er reduksjon av avhengighet av marine råvarer i fôr, samt utvikling av funksjonelle fôr som styrker fiskehelsen. Forskningen gir økt forståelse av fiskehelse og forebygging av fiskesykdommer og alternative råvarer til fiskefôr, og bidrar til en bærekraftig oppdrettsnæring.
OVERBLIKK OVER 2010
Styret ser tilbake på et meget godt år for Cermaq, preget av høye laksepriser og god drift i alle deler av gruppen. Mainstream viser god drift i alle regioner, og har samtidig hatt et år med mindre sykdom på fisken enn tidligere år og ingen tilfeller av rømming. EWOS har vist god lønnsomhet, og har styrket sin markedsposisjon. Forskningsselskapet EWOS Innovation har utviklet produkter som har fått god mottakelse i markedet.
Det er særlig gledelig at Mainstream Chile igjen leverer gode resultater etter to år med tap på grunn av sykdom på fisken i Chile. Endringer i måten oppdrettsvirksomheten drives på, og nye reguleringer iverksatt av myndighetene, legger til rette for en bedret situasjon for hele næringen. Det er fortsatt avgjørende å overvåke situasjonen nøye.
Transaksjoner
Mainstream Norge ervervet i juli 2010 37,35 prosent av aksjene i smoltprodusenten Ranfjord Fiskeprodukter AS i Nordland i Norge. Kjøpet bidrar til å sikre Mainstream Norge tilgang til smolt fra Nord-Norge.
Cermaq solgte i august 2010 konsernets oppdrettsvirksomhet i Skottland til Morpol ASA basert på en selskapsverdi på 350 millioner kroner. Transaksjonen ga en regnskapsmessig gevinst for Cermaq på ca. 70 millioner kroner. Virksomheten var for liten til å gi rasjonell drift. Salget innebærer ingen endring i Cermaqs langsiktige strategi. Sammenligningstall for ikke-finansielle indikatorer som behandles i denne beretningen fra styret er basert på at tall for Mainstream Skottland er trukket ut, og tall angitt for 2009 vil derfor avvike fra rapporterte tall for 2009.
I september 2010 solgte Cermaq gruppens aksjer i Marine Farms ASA til Morpol ASA, med en regnskapsmessig gevinst på NOK 62 millioner.
I desember inngikk Cermaq avtale med fiskefôrprodusenten Anova i Vietnam om etablering av et felles selskap for å produsere fôr til fiskearten pangasius. EWOS blir eier av 51 prosent av selskapet. EWOS' kompetanse på laksefisk har betydelig overføringsverdi til pangasius, som er en hvitfisk som har oppnådd et betydelig marked i vesten de siste 10 år. Pangasius er en fisk som kan leve på fôr som i hovedsak er plantebasert, og som kan bidra til å forsyne globale markeder med betydelige mengder bærekraftig fiskeprotein. Gjennom etableringen i Vietnam tar EWOS et første skritt inn på det asiatiske markedet.
Cermaq solgte i februar 2011 selskapets aksjer i Hordafôr AS. Cermaq eide 35,2 prosent av aksjene, og aksjene ble solgt for 66 millioner kroner. Aksjene ble solgt til selskapets majoritetseier.
Hendelser
Den 27. februar 2010 ble Chile rammet av et jordskjelv som målte 8,8 på Richters skala. Senter for jordskjelvet var i havet utenfor byen Concepcion, som er i nærområdet for EWOS Chiles fôrfabrikk i Coronel. Ingen ansatte i Cermaq ble alvorlig skadet under skjelvet, og materielle skader var av begrenset omfang. Gjenoppbyggingen var intensiv og effektiv. Produksjonen ved fabrikken i Concepcion gikk som normalt ca to uker etter skjelvet.
Mainstream Canada inngikk i 2010 en ny samarbeids- og utviklingsavtale med Ahousaht First Nation om vilkårene for selskapets oppdrettsvirksomhet i territoriet til Ahousaht i British Columbia i Canada. I Canada opererer Cermaq i områder hvor urbefolkning har særlige rettigheter og også har sitt næringsgrunnlag. Urbefolkningene er derfor viktige interessenter for selskapet.
I Canada ble lovreguleringen av tillatelser til å drive fiskeoppdrett overført fra provinsnivå til føderalt nivå i slutten av 2010. Styrets vurdering er at overføring av lovreguleringen til føderalt nivå vil tilrettelegge for god regulering av næringen og næringens miljømessige påvirkninger.
Forskningsrådet i Norge utnevnte sentre for Forskningsdrevet Innovasjon (SFIer), og EWOS Innovation inngår i det nye senteret for lakselus. Dette er en betydelig anerkjennelse av den forskningmessige kompetansen i EWOS Innovation.
I desember 2010 besluttet styret å justere selskapets utbyttepolitikk, slik at årlig utbytte over tid skal utgjøre mellom 30 og 50 prosent av selskapets resultat etter skatt (tidligere 30 prosent). Utbyttet skal fremdeles justeres for endringer i virkelig verdi knyttet til biomasse og andre særlige poster. I tråd med dette har styret foreslått at utbytte for 2010 skal være 5,40 kr per aksje.
REDEGJØRELSE FOR REGNSKAPET
Resultat
Konsernets resultat etter skatt og avviklet virksomhet for 2010 var 1 514,7 millioner kroner (2009: 296,0 millioner kroner fordelt på videreført og avviklet virksomhet med henholdsvis 341,0 og -45,0 millioner kroner). Konsernets driftsinntekter for videreført virksomhet var på 9 990,5 millioner kroner i 2010. Dette er en økning på 1 018,8 millioner kroner fra foregående år. Økte driftsinntekter skyldes hovedsakelig høyere driftsinntekter innen fôrvirksomheten EWOS med 1 137,8 millioner kroner, mens driftsinntektene fra oppdrettsvirksomheten Mainstream økte med 201,2 millioner kroner.
Til tross for en volumreduksjon på 10,7 prosent, økte driftsinntektene i Mainstream med 6,1 prosent i forhold til 2009. Dette skyldes vesentlig høyere oppnådde markedspriser i 2010. Volumet i EWOS økte med 11,2 prosent og driftsinntektene med 18,2 prosent. Driftsinntekter og volum innen fôrvirksomheten økte i alle land hvor EWOS opererer og var særlig forårsaket av høyere volum i EWOS Chile som følge av gjenoppbyggingen etter de omfattende problemene i landets oppdrettsnæring.
Konsernets driftsresultat for videreført virksomhet før verdijustering av biomasse var på 1 439,3 millioner kroner (2009: 523,6 millioner kroner). Dette er en betydelig økning sammenlignet med foregående år. Mainstream stod for 738,2 millioner kroner av økningen i konsernets driftsresultat, hvor effekten av restruktureringen i Mainstream Chile bidro med en forbedring på 377,8 millioner kroner, samtidig som Mainstream Norge økte sitt driftsresultat med 324,2 millioner kroner. EWOS forbedret driftsresultatet med 129,5 millioner kroner. Konsernets driftsresultat inkluderer gevinst ved salget av virksomheten i Mainstream Scotland og salg av eiendom på totalt 96,9 millioner kroner.
Resultateffekten fra endring i verdijustering av biomasse var en inntekt på 512,2 millioner kroner (2009: 22,2 millioner kroner) som følge av endring i laksepriser og endret sammensetning av biologiske eiendeler. Konsernets driftsresultat var 1 951,5 millioner kroner (2009: 545,8 millioner kroner). Inntekter fra tilknyttede selskaper utgjorde 31,6 millioner kroner, sammenlignet med 11,4 millioner kroner i 2009. Økningen er hovedsakelig relatert til resultatandelen fra det tilknyttede selskapet Hordafôr.
Netto finanskostnader var 39,5 millioner kroner (2009: 72,7 millioner kroner). Finanskostnadene ble redusert i perioden som følge av lavere gjennomsnittlig nivå på netto rentebærende gjeld og noe lavere rente. I tillegg solgte Cermaq sin aksjepost i det børsnoterte selskapet Marine Farms ASA til Morpol ASA og resultatførte en gevinst på 61,6 millioner kroner. I 2009 bokførte man en gevinst på 38,5 millioner kroner etter salget av aksjeposten i Lighthouse Caledonia ASA, delvis motvirket av en nedskrivning av aksjene i Marine Farms ASA på 24,9 millioner kroner. Netto finanskostnader er også belastet med et tap på 18,2 millioner kroner som følge av en termineringsavtale EWOS Chile signerte i 2010 med Cultivos Marinos Chiloé Ltda. relatert til en investering foretatt i 2008.
Mainstream Norge sikret deler av slaktevolumet via finansielle kontrakter på handelsplassen Fish Pool i 2010. Endring i markedsverdi på disse kontraktene medførte en tapsføring på 26,7 millioner kroner. Videre inngikk konsernet en rentebytteavtale i 2010 med virkning fra 2012. Endring i markedsverdi på dette finansielle instrumentet har medført en urealisert gevinst på 20,8 millioner kroner i 2010. Netto valutatap ble 3,6 millioner kroner i 2010, sammenlignet med en valutagevinst på 7,4 millioner kroner i 2009.
Netto skattekostnad for året var 429,0 millioner kroner (2009: 143,4 millioner kroner). Effektiv skattesats for videreført virksomhet var 22,1 prosent (2009: 29,6 prosent). Reduksjonen i effektiv skattesats skyldes hovedsakelig at overskudd i Chile skattlegges til en lavere nominell skattesats enn i andre regioner.
I august 2010 inngikk Cermaq en avtale med Morpol ASA om å selge konsernets oppdrettsvirksomhet i Skottland. Gevinsten ved salget på 69,8 millioner kroner er inkludert i ordinært driftsresultat. I 2009 ble Denofa dekonsolidert etter at Norgrain reduserte sin eierandel til 49 prosent av aksjene. Resultatposter fra Denofas virksomhet er reklassifisert og presentert på resultatlinjen for avviklet virksomhet i 2009. Gevinst ved salg av majoritetsandelen i Denofa var 13,4 millioner kroner og er inkludert i resultatet for avviklet virksomhet. Cermaqs investering i Uniol ble klassifisert som avviklet virksomhet fra oktober 2009. I desember 2009 ble investeringen i Uniol i form av aksjer og lån nedskrevet til null som følge av at selskapet var i gjeldsforhandlinger. I januar 2011 overførte Cermaq-konsernet sine aksjer og fordringer i Uniol for 1 krone til ny eier.
Morselskapets resultat for 2010 var på - 27,6 millioner kroner (2009: 1,8 millioner kroner). Det negative resultatet i 2010 skyldes hovedsakelig normale driftskostnader i Cermaq ASA. I 2009 skyldes det positive resultatet hovedsakelig gevinst ved salg av aksjer i Lighthouse Caledonia ASA på 38,6 millioner kroner. Virkelig verdijustering av finansielle eiendeler i 2009 knytter seg hovedsakelig til nedskriving av selskapets engasjement i Uniol delvis utlignet av en positiv verdiregulering av aksjeposten i Marine Farms ASA.
Forretningsområdene
EWOS
Konsernets fôrvirksomhet hadde driftsinntekter på 7 388,4 millioner kroner i 2010 (2009: 6 250,6 millioner kroner). Dette gir en økning på 1 137,8 millioner fra 2009, tilsvarende 18,2 prosent. Salgsvolumene ble økt fra 787 600 til 876 200 tonn, som gir en økning på 11,2 prosent. Økte driftsinntekter og volum kom fra alle land hvor EWOS opererer, og har særlig årsak i økte råvarepriser samt volumvekst i EWOS Chile.
Råvarekostnadene er den viktigste faktoren i de totale produksjonskostnadene for EWOS, og disse var vesentlig høyere i 2010 sammenlignet med 2009 som følge av volumøkningen. Driftsresultatet før verdijustering av biomasse for EWOS for året ble 509,1 millioner kroner (2009: 379,6 millioner kroner). Dette er en økning på 34,1 prosent fra 2009 og reflekterer økt volum og gunstig utvikling i salget av såkalte funksjonelle fôr. Økt oppmerksomhet på forebyggende fiskehelse har ført til større etterspørsel etter fôr som stimulerer fiskens motstandsdyktighet mot sykdom og parasitter. EWOS Innovation har dessuten utviklet et fôr som bedrer fiskens evne til å fordøye vegetabiliske proteiner. Til sammen har dette bidratt til at funksjonelle fôr i 2010 utgjorde 35 prosent av det solgte volumet i EWOS. EWOS' andel av laksefôrmarkedet var omtrent 35 prosent ved utgangen av 2010, opp fra omtrent 33 prosent ved utgangen av året før.
Mainstream
Konsernets oppdrettsvirksomhet hadde driftsinntekter på 3 501,5 millioner kroner i 2010 (2009: 3 300,3 millioner kroner). Dette tilsvarer en økning på 201,2 millioner kroner eller 6,1 prosent. Volumene i Mainstream ble redusert med 11 600 tonn til 96 700 tonn sløyd vekt sammenlignet med året før. Dette tilsvarer en reduksjon på 10,7 prosent. Volumet i Norge økte betydelig, mens effektene av de tidligere problemene i Chile bidro til en samlet volumnedgang. Gjennomsnittsprisene i forhold til 2009 var høyere i alle regioner og bidro vesentlig til inntekstøkningen.
Driftsresultat før verdijustering av biomasse ble 913,3 millioner kroner (2009: 175,1 millioner kroner). Dette innebærer en økning på 738,2 millioner kroner fra 2009. En betydelig del av forbedret driftsresultat skyldes endringene i den chilenske virksomheten. Utviklingen i biologiske forhold i Chile har vært positiv både for Mainstream Chile og næringen generelt. Mainstream Chile oppnådde i 2010 et driftsresultat på 205,8 millioner kroner i 2010. Både Norge og Canada leverte igjen solide resultater. Driftsresultat etter verdijustering av biomasse var 1 398,5 millioner kroner i 2010 (2009: 199,1 millioner kroner). Utover effektene av endringene i Chile skyldes økt driftsresultat hovedsakelig høyere markedspriser.
Annen virksomhet
Konsernets øvrige virksomheter består hovedsakelig av datterselskapet Norgrain og andre tilknyttede selskaper. Norgrain er et investerings- og handelsselskap og oppnådde i 2010 et driftsresultat på -0,1 millioner kroner (2009: 14,2 millioner kroner). Resultatreduksjonen er relatert til restruktureringsavsetninger i forbindelse med avvikling av selskapets handelsvirksomhet i Oslo. Selskapene innen øvrig virksomhet er ikke definert som kjernevirksomhet og planlegges solgt når forholdene ligger til rette for det.
Balanse
Den bokførte verdien av konsernets aktiva var 9 612,8 millioner kroner per 31. desember 2010, sammenlignet med 8 266,2 millioner kroner ved utgangen av 2009. Den betydelige økningen i konsernets eiendeler kommer særlig fra høyere varelager i både EWOS og Mainstream. Gjenoppbyggingen i Chile har medført økt arbeidskapital, hovedsakelig gjennom høyere kundefordringer og varelager.
Bokført egenkapital ved utgangen av 2010 var 5 751,9 millioner kroner (2009: 4 353,0 millioner kroner). Den solide økningen kommer i hovedsak av det sterke totalresultatet på 1 538,8 millioner kroner delvis motvirket av utbetalt utbytte på 139,8 millioner kroner.
Egenkapitalandelen ved utgangen av 2010 var 59,8 prosent, opp fra 52,7 prosent ved utgangen av 2009.
Morselskapets balanseførte eiendeler var 2 456,4 millioner kroner ved årets utgang (2009: 3 259,1 millioner kroner). Redusert totalbalanse skyldes hovedsakelig nedbetaling av ekstern gjeld og reduksjon i langsiktige fordringer på datterselskaper. Egenkapitalandelen i morselskapet var 56,2 prosent ved årets utgang (2009: 58,5 prosent).
Finansiering
Konsernets netto rentebærende gjeld ble redusert fra 1 809,8 millioner kroner per 31. desember 2009, til 1 180,5 millioner kroner per 31. desember 2010. Reduksjonen på 629,3 millioner kroner reflekterer sterk kontantstrøm fra driftsaktivitetene. I tillegg har kontanteffekten fra avhendelse av oppdrettsvirksomheten i Skottland, aksjene i Marine Farms ASA og anleggsmidler vært en vesentlig årsak til reduksjonen i netto rentebærende gjeld. Valutakursendringen mellom amerikanske dollar og norske kroner fra utgangen av 2009 til utgangen av 2010 var relativt stabil og har medført uvesentlige valutaeffekter til tross for større svingninger gjennom året.
Det ble i 2010 gjennomført en vellykket refinansiering av konsernets kredittfasiliteter. Hovedfinansieringen for konsernet er etter refinansieringen tre forpliktede kredittfasiliteter med en låneramme tilsvarende
2 670 millioner norske kroner, hvorav 50 millioner amerikanske dollar forfaller i 2012, 1 500 millioner norske kroner forfaller i 2013 og 200 millioner amerikanske dollar forfaller i 2015. Per 31. desember 2010 er fasilitetene trukket opp tilsvarende 1 580 millioner kroner. Renten på fasilitetene er flytende og knyttet til den relevante NIBOR/LIBOR-renten pluss en margin avhengig av et forholdstall mellom konsernets EBITDA og netto rentebærende gjeld.
Kontantstrøm
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var 719,5 millioner kroner (2009: 1 216,5 millioner kroner). Til tross for sterk forbedring i driftsresultatet ble kontantstrømmen fra operasjonelle aktiviteter betydelig lavere enn foregående år grunnet høyere arbeidskapital, hovedsakelig i Chile. Betalte skatter beløp seg til 196,7 millioner kroner i 2010, mens i 2009 fikk konsernet tilbakebetalt 64,7 millioner kroner.
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var 127,0 millioner kroner (2009: -369,2 millioner kroner). Investeringsutbetalinger relatert til anleggsmidler utgjorde 353,0 millioner kroner. I 2009 var tilsvarende beløp 402,1 millioner kroner. Netto innbetalinger fra kjøp og salg av virksomhet var 438,5 millioner kroner og relaterer seg i hovedsak til salget av Mainstream Scotland og aksjene i Marine Farms ASA.
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter var -796,9 millioner kroner (2009: -590,1 millioner kroner) som følge av nedbetaling av rentebærende gjeld på 587,5 millioner kroner og utbetaling av utbytte på 139,8 millioner kroner. Netto utbetalte renter og andre finansposter var 69,5 millioner kroner.
Endringene i kontanter og kontantekvivalenter i perioden var på 58,3 millioner kroner (2009: 244,6 millioner kroner).
Morselskapet hadde en netto kontantstrøm på -60,9 millioner kroner i 2010 (2009: -158,6 millioner kroner) og skyldes hovedsakelig nedbetaling av rentebærende gjeld delvis utlignet av tilbakebetaling av lån gitt til datterselskaper.
Fortsatt drift
Basert på ovenstående redegjørelse for konsernets resultat og finansielle stilling bekrefter styret at årsregnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift, og at denne forutsetningen er til stede.
Disponering av årets resultat i Cermaq
Styret i Cermaq vedtok i desember 2010 at årlig utbytte over tid bør være i størrelsesorden 30-50 prosent av konsernets justerte resultat etter skatt. Forslag om utbytte vurderes hvert år i forhold til inntjening, kontantstrømmer, finansiell stilling og strategi. Utbytte i det enkelte året kan derfor avvike fra det langsiktige målet. Styret foreslår at det utbetales et utbytte på 5,40 per aksje for regnskapsåret 2010. Dette innebærer et utbyttenivå på 45 prosent av konsernets resultat etter skatt.
Årets resultat for morselskapet Cermaq ASA var på -27 635 653 kroner. Styret foreslår overfor generalforsamlingen at resultatet disponeres som følger:
| Resultat | -27 635 653 |
| Avsatt til utbytte | 499 500 000 |
| Overført fra annen egenkapital | 527 135 653 |
Selskapets frie egenkapital ved årets utgang etter avsatt utbytte for regnskapsåret 2010 utgjør 455 330 965 kroner.
Styret takker de ansatte i gruppen som alle sammen har bidratt til gruppens gode resultat for 2010.
RISIKO OG RISIKOSTYRING
Risikostyring
Konsernet er eksponert mot forskjellige risiki av finansiell og operasjonell art. Styret har etablert et rammeverk for risikostyring (se figur) som skal sikre at konsernet har god intern kontroll og hensiktsmessige systemer for risikostyring tilpasset omfanget og arten av den virksomhet som drives.
2010 har vært et meget godt år for havbruksnæringen grunnet stabilt høye priser på laks som følge av sterk etterspørsel og et redusert utbud av laks fra Chile. Konsernet må imidlertid over tid kunne bære betydelige svingninger i resultatet som følge av prisvolatilitet samt lavere resultater som følge av vesentlige produksjonsmessige utfordringer, slik som større sykdomsutbrudd.
Konsernet har en strategi om å operere innenfor både fôr og oppdrett blant annet for å diversifisere risikoen ved driften av virksomheten. Den positive effekten av strategien blir spesielt synlig i perioder med lave laksepriser eller store produksjonsmessige utfordringer, hvor fôrvirksomhetens mer stabile resultater og kontantstrøm vil utgjøre en betydelig andel av det samlede resultat for konsernet (se figur).
Styret anser at en høy egenkapitalandel og en risikospredning i driften som beskrevet, er de viktigste fundamentene i konsernets finansielle risikostyring. Styret har vedtatt at konsernet skal ha en solid balanse og at egenkapitalandelen normalt skal være minimum 45 prosent. Ved utgangen av 2010 var egenkapitalandelen i underkant av 60 prosent.
Konsernet har som policy at systematisk styring av operasjonell risiko skal etableres gjennom ledelsessystemer som sertifiseres etter ISO-standarder eller tilsvarende standarder. Konsernet har definert de viktigste områdene til å være kvalitet (ISO 9001), miljø (ISO 14001), matvaretrygghet (ISO 22000) og helse, miljø og sikkerhet (HMS) (OHSAS 18001). Alle datterselskapene (se tabell) har fortsatt arbeidet med dette i 2010, og de fleste selskaper har som målsetting at de i løpet av 2011 har fått etablert standarder innenfor de områdene som gjenstår.
| Operating company | ISO 9001 | ISO 22000 | ISO 14001 | OHSAS 18001 |
|---|---|---|---|---|
| MS Norway | Ja | Nei | Nei | Nei |
| MS Chile | Ja | Ja (delvis) | Ja | Ja |
| MS Canada | Ja | Nei | Ja | Ja |
| EW Norway | Ja | Ja | Ja | Ja |
| EW Chile | Ja | Ja | Ja | Ja |
| EW Canada | Ja | Ja | Ja | Ja |
| EW Scotland | Ja | Ja | Ja | Nei |
| EWOS Innovation | Ja | Nei | Nei | Nei |
Styret gjennomgår hvert kvartal en rapport over utviklingen i de samlede risikofaktorer som antas å ha størst finansiell effekt hvis de inntreffer, og de viktigste tiltak som er satt i verk for å redusere risikoen. Styret har i tillegg en halvårlig gjennomgang av selskapets interne rapportering på samtlige bærekraftsindikatorer. Rapporteringen gir grunnlag for å avdekke utviklingstendenser og iverksette oppfølging av forhold som øker den operasjonelle risikoen.
Finansiell risiko
Den finansielle risikoen har blitt sterkt redusert gjennom 2010 i takt med forbedringen i de operasjonelle resultatene. Det at konsernets har oppnådd sitt beste resultat noensinne, sammen med tiltak som er satt i verk for å redusere arbeidskapitalen og salg av aksjer og virksomhet, har resultert i en sterk kontantstrøm som har redusert netto rentebærende gjeld betydelig. Konsernet har i løpet av 2010 reforhandlet og forlenget sine langsiktige låneavtaler med inntil 3-5 år. Konsernet har med dette skaffet seg betydelig finansiell fleksibilitet til å vokse både organisk og gjennom oppkjøp, og til å betale utbytte.
Den finansielle markedsrisikoen er videre redusert som følge av en gradvis forbedring og stabilisering i de finansielle markedene, med vedvarende lave renter og mindre valutaeffekter som resultat.
En nærmere omtale av enkelte kategorier av risiko følger nedenfor. For ytterligere omtale av finansielle risikoer (valuta, renter, kreditt og likviditet) henvises det til note 24 i årsregnskapet.
Valutarisiko
Ved omregning av utenlandske datterselskapers resultatregnskap og balanse har konsernet sin største eksponering mot amerikanske dollar, og eiendeler og inntekter bokført i amerikanske dollar er i stor grad sikret gjennom lån i samme valuta. Konsernets valutaeksponering knyttet til datterselskapenes egenkapital er normalt ikke sikret.
Valutaeksponering knyttet til fremtidige driftsrelaterte kontantstrømmer er hovedsaklig knyttet til amerikanske dollar og euro mot norske kroner, og amerikanske dollar mot kanadiske dollar. Valutaeksponeringene er for en stor grad redusert gjennom at selskaper i gruppen har eksponeringer som utligner hverandre for konsernet sett under ett. Valutaeksponering er videre effektivt redusert gjennom kostprisjusteringsklausuler i kontrakter med fôrkunder. Den gjenværende valutarisikoen for gruppen anses for å være lav. Det foretas derfor kun i begrenset omfang sikring gjennom finansielle kontrakter. Særlige markedsbevegelser vil imidlertid i visse tilfeller innebære at det kan være hensiktsmessig for konsernet å ta enkelte valutaposisjoner og styret har som følge av dette gitt administrasjonen anledning til å inngå langsiktige finansielle kontrakter i valuta, forutsatt at avtalene ikke fører til en vesentlig økt eksponering for konsernet. Det ble ikke inngått noen slike kontrakter i løpet av 2010.
Renterisiko
Ved utgangen av 2010 var 76 prosent (2009: 53,5 prosent) av konsernets rentebærende gjeld i amerikanske dollar. Dette ga en direkte sikring for investeringene i Chile. 24 prosent (2009: 46,5 prosent) av konsernets rentebærende gjeld var i norske kroner.
Konsernet ønsker i utgangspunktet å være eksponert for flytende rente på sine lån, og vil normalt ikke benytte finansielle instrumenter til å skaffe seg fastrentebetingelser, med mindre det anses å være betydelig risiko for brudd på konsernets lånebetingelser. Styret har imidlertid gitt administrasjonen fullmakt til å inngå rentebytteavtaler på langsiktige lån dersom det av ulike årsaker vurderes hensiktsmessig, forutsatt at avtalene ikke fører til en vesentlig økt eksponering for konsernet.
Ved utgangen av 2010 var all gjeld i amerikanske dollar basert på flytende rentebetingelser, i tråd med konsernets finanspolicy. Når det gjelder norske kroner har konsernet i 2010 inngått en rentebytteavtale på én milliard kroner, hvor renten er flytende de to første årene, og deretter fast i de neste fem årene. Da kravene til sikringsbokføring ikke anses oppfylt, hadde konsernet ved årsskiftet inntektsført en urealisert gevinst i overkant av 20 millioner kroner på denne avtalen.
Kredittrisiko
Styret anser at kredittrisikoen er diversifisert ved at konsernets kunder representerer forskjellige industrier og er lokalisert i ulike geografiske områder. Motpartsrisikoen mot finansinstitusjoner anses også begrenset, siden konsernet vanligvis har lave likvidbeholdninger, og få handler i derivater og stort sett benytter seg av relasjonsbanker. Konsernet er ikke vesentlig eksponert overfor en enkelt kunde eller kontraktspart per 31. desember 2010.
Kredittrisikoen i Chile var ved inngangen til 2010 høyere enn vanlig som følge av den krevende situasjonen for oppdrettsnæringen i landet. Situasjonen har bedret seg markant gjennom året i takt med at det har blitt langt færre sykdomsutbrudd og at de selskaper som har hatt fisk å selge, har oppnådd svært gode priser. Flere av de større aktørene har vært i stand til å hente inn betydelig egenkapital i markedet, og er posisjonert for konsolidering og markant vekst i årene som kommer. Fokuset for EWOS Chile ved inngangen til 2011 er å ta del i den veksten som kommer, men samtidig ha god kontroll på kredittrisikoen gjennom selektiv utvelgelse av kunder og ved at kredittiden reduseres.
Likviditetsrisiko
Konsernets langsiktige låneavtaler hadde opprinnelig forfall i desember 2013, og konsernet benyttet våren 2010 til å vurdere alternative finansieringsløsninger, herunder når det ville være riktig tidspunkt for å gjennomføre en refinansiering. Administrasjonen og styret konkluderte med at likviditetsrisikoen hadde økt som følge av finansiell uro knyttet til statsfinanser i Europa, og valgte sommeren 2010 å benytte sin bedrede økonomiske stilling til å reforhandle og forlenge konsernets langsiktige låneavtaler med tre til fem år. Med refinansiering på plass, er likviditetsrisikoen i dag lavere enn for ett år siden.
Operasjonell risiko
Ved inngangen til 2010 var den største eksponeringen knyttet til utviklingen i fiskehelsesituasjonen i Chile, hvor en forverring av den biologiske situasjonen kunne ha stor betydning for resultatene i både Mainstream og EWOS. Som resultatene viser, har utviklingen gjennom 2010 har vært positiv. Dette skyldes ikke minst at oppdrettere som Mainstream har jobbet meget målbevisst med å få på plass preventive tiltak samt å implementere nye reguleringer fra offentlige myndigheter.
Etter styrets oppfatning er den operasjonelle risikoen redusert i Chile. Imidlertid vil risikoen knyttet til ILA fortsatt være til stede i Chile i årene som kommer, og risikoen vil bli løpende vurdert i forbindelse med beslutninger om å sette ut mer laks i sjøen og i forbindelse med fremtidige investeringer i Chile.
SAMFUNNSANSVAR
Cermaqs utøvelse av samfunnsansvar er basert på styrets oppfatning av at selskapet har et ansvar for mennesker, samfunn og miljø som påvirkes av virksomheten. Gjennom bærekraftig havbruk bidrar Cermaq blant annet til effektiv produksjon av sunn mat og sysselsetting og økonomisk aktivitet i mange utkantområder. Samfunnsansvar er en integrert del av Cermaqs virksomhetsstyring.
Cermaq har egne bærekraftsprinsipper som gjelder for alle selskaper i gruppen. Bærekraftsprinsippene er inntatt i Cermaqs bærekraftspass som deles ut til alle ansatte, og prinsippene er tilgjengelige på selskapets hjemmeside.
Prinsippene omfatter områdene:
• frisk fisk i sunn oppdrettsvirksomhet
• bærekraftig fiskefôr og bærekraftige forsyninger av ingredienser til fiskefôr
• reduksjon av miljøpåvirkning av vår virksomhet
• gode arbeidsforhold
• aksept i lokalsamfunn
• produktansvar
Cermaqs etterlevelse av bærekraftsprinsippene og oppnådd forbedring, måles internt gjennom et sett av bærekraftsindikatorer.
I 2010 presenterte Cermaq sin første bærekraftsrapport med rapportering etter standarden Global Reporting Initiative (GRI). Rapporten for 2009 var på nivå C, og nivået ble bekreftet av GRI ved ekstern sjekk. For 2010 avlegger Cermaq en mer omfattende bærekraftsrapport på nivå B+. Denne rapporten blir samtidig eksternt verifisert av bærekraftsrevisjonsenheten til selskapets valgte revisor, KPMG. Fullstendig informasjon om resultater på bærekraftsindikatorene finnes på selskapets hjemmeside, www.cermaq.no.
De miljømessige områdene som de fleste interessenter anser som sentrale for oppdrettsvirksomheten er rømming, sykdom og lus, utslipp fra sjøanlegg og marine råvarer i fôr. Alle disse områdene er grundig presentert i selskapets bærekraftsrapport.
Åpenhet og dokumentasjon av resultater er sentrale deler av vårt samfunnsansvar. Cermaq har derfor også rapportert til Carbon Disclosure Project og Investorsamarbeidet Bærekraftig utvikling. Cermaq har i 2011 meldt seg inn i FNs Global Compact.
Styret vedtok i februar 2011 nye retningslinjer for etikk og samfunnsansvar. Retningslinjene gir en helhetlig oversikt over samfunnsansvar i Cermaq, herunder områder som fagforeninger, ansatte, lokalsamfunn, miljø, anti-korrupsjon og integritet. I 2010 hadde Cermaq-gruppen tre varslinger i henhold til vårt varslingssystem. Varslingene ble håndtert i henhold til selskapets rutiner. Det ble avtalt enkelte avbøtende tiltak.
Overholdelse av retningslinjene for etikk og samfunnsansvar skal sikres gjennom integrering i våre ledelsessystemer, intern informasjon og opplæring, samt vurdering av selskapets resultater ved måling av ikke finansielle-indikatorer. Både på sentralt nivå og i hvert operativt selskap er det utstrakt kontakt og dialog med interessenter. Kontakt med lokalsamfunn er sentralt for Cermaq. Selskapet har også vært aktivt med i blant annet WWFs Salmon Aquaculture Dialogue, Global Aquaculture Alliance' BAP standard og rundebordskonferansen om soya.
I styrets beretning for 2009 redegjorde vi for at Cermaq var innklaget til kontaktpunktet for OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper av Naturvernforbundet og Forum for Miljø og Utvikling. Denne saken er fortsatt ikke avsluttet. Selskapet ønsker dialog med partene som har innklaget selskapet til kontaktpunktet. Naturvernforbundet deltok i 2010 i møte med Cermaq også utenfor prosessen med kontaktpunktet, mens klageren Forum for Miljø og Utvikling ikke har møtt i Kontaktpunktet og har avvist å møte Cermaq for dialog.
Cermaq fikk i 2010 negativ oppmerksomhet fordi EWOS via sin underleverandør, GC Rieber Oils AS, kjøpte fiskeolje fra Vest-Sahara. Cermaq foretok da en grundig fornyet vurdering av kjøpet, innehentet eksterne juridiske råd og hadde kontakt med Utenriksdepartementet om saken. Cermaq fikk ikke konkrete råd om å avvikle handelen, men fikk heller ikke tilstrekkelig godtgjort at handelen var i tråd med norske myndigheters anbefalinger. Cermaq besluttet etter dette å avvikle denne handelen. Cermaq og EWOS vil i 2011 arbeide videre med å forsterke vår kontroll med leverandørkjeden.
PÅVIRKNING AV YTRE MILJØ
I likhet med all næringsvirksomhet har havbruk et økologisk fotavtrykk. Fotavtrykket må være innenfor de rammene samfunnet aksepterer. Matfiskanlegg vil etter endt syklus ha en brakkleggingsperiode som skal sikre at midlertidige endringer reverseres og sikrer grunnlag for god fiskehelse.
EWOS Innovation har utviklet en modell for beregning av økologisk fotavtrykk, som er en mer omfattende modell enn beregning av CO2-ekvivalenter. Denne kan brukes til å kartlegge fotavtrykket og tilpasse råvaresammensetningen i fôret ut fra det økologiske fotavtrykket. Modellen er så langt utarbeidet for fôr, men ikke oppdrett. Studier utført blant annet av SINTEF viser at produksjonen av laks gir et bedre fôrutbytte og lavere CO2-ekvivalenter enn kjøttproduksjon i landbruket.
Klager fra naboer på våre virksomheter kan forekomme, spesielt vedrørende lukt fra fôrfabrikkene. Alle klager blir fulgt opp av den enkelte virksomheten. I 2010 var det fem klager, som er samme antall som i 2009. Tre av klagene i 2010 gjaldt lukt, én klage gjaldt støy og én klage gjaldt støv.
Gjennom rapporteringen til Carbon Disclosure Project publiserer selskapet detaljert informasjon om gruppens energiforbruk. Totalt forbruk i 2010 var 1 368 484 GJ (tilsvarende 380 134 444 Kwh), som er en økning på 9,4 prosent fra 2009 (1 251 123 GJ eller 347 534 167Kwh).
Fôrproduksjonen er det mest energikrevende forretningsområdet og står for 68 prosent av totalt energiforbruk. Energiforbruket per tonn fôr produsert av EWOS ble i 2010 redusert med 3,9 prosent sammenlignet med 2009, samtidig som økt totalproduksjonen av fôr økte med 14,6 prosent. Energiforbruket per tonn produsert fisk gikk ned med 15 prosent. Av totalt energiforbruk er elektrisk kraft det viktigste og utgjorde 39 prosent av totalt energiforbruk i 2010.
EWOS Canada overskred grensene for amoniakkutslipp og samarbeider med myndighetene om tiltak. Alle øvrige anlegg har overholdt tillatelser for utslipp, slik de er definert i de enkelte landene. De bestandene som inngår som råvarer i fiskemelet og fiskeolje EWOS kjøper er alle vurdert av EWOS å være høstet på en bærekraftig måte. En stadig større andel av de marine råvarene kommer fra avskjær. Dette er god ressursforvaltning.
Styret er av den oppfatning at konsernets produksjon av fiskefôr og laks og ørret i begrenset grad forurenser det ytre miljøet. Utslipp til luft og vann er innenfor de grensene myndighetene har fastsatt.
FISKEHELSE OG PÅVIRKNING AV VILLAKS
Fiskehelsen i Cermaqs oppdrettsvirksomhet har vært god, med gode biologiske resultater. Det har vært mindre sykdom enn tidligere år og lite behov for behandling med antibiotika. Fiskehelsen i selskapets virksomhet i Chile er nå på nivå med våre øvrige virksomheter. Behovet for bruk av antibiotika er lavt og ytterligere redusert fra 2009, spesielt i Chile.
I Norge og Canada er det en betydelig debatt om hvordan oppdrettsnæringen påvirker villaksen. Oppmerksomheten dreier seg i hovedsak om mulig spredning av lakselus og sykdommer, og om rømming av laks som gyter sammen med villaks.
Næringen har et uttalt mål om null rømminger, og Cermaq nådde dette målet i 2010. Det har heller ikke vært rømminger så langt i 2011. I 2009 var totalt antall rømt fisk mindre enn 1500 stk. Selskapet vil videreføre sine tiltak for å unngå rømminger.
Lakselus kan påvirke utvandrende smolt negativt, og stort påslag av lakselus kan for eksempel påvirke norsk sjøørret som holder seg i oppdrettsområdene gjennom sommeren. Mens den offentlige oppmerksomheten i Norge rundt lakselus var spesielt stor i 2010, viste lusetellingene på Mainstrems anlegg i Norge svært lave påslag, og det ble gjennomført færre behandlinger enn i 2009. Også i Canada og Chile har lusenivåene på Mainstreams anlegg vært lave. Noen av EWOS Innovations forsøksanlegg er imidlertid lokalisert i områder med høyere luseforekomst. Alle anleggene i Cermaq har overholdt regelverk for lakselus. Virksomhetenes behandling mot lus har i 2010 gått ned både for medisin i fôr og for badebehandling mot lus. Styret mener på dette grunnlaget at påvirkningen på villaks fra selskapets oppdrettsvirksomhet var begrenset i 2010.
Villaksen har stor kommersiell verdi i British Columbia, og tilbakekomsten av stillehavslaksen Sockeye var rekordstor i 2010. Ett år tidligere var en egen kommisjon nedsatt for å granske den lave tilbakekomsten året før. Forholdet illustrerer at variasjonen i villaksstammene i British Columbia kan være mer komplisert og ha mer sammensatte årsaker enn tidligere antatt.
Cermaq følger utviklingen i tilgjengelig teknologi som kan bidra til å minimere negative miljøvirkninger ved oppdrett, og selskapet bruker også forskningsselskapet EWOS Innovation i overvåkningen av dette. EWOS Innovation deltar for tiden i uttesting av en tilgjengelig modell for oppdrett i lukkede anlegg. Foreløpig er Cermaqs vurdering at det foreligger betydelige utfordringer som må løses for at lukkede anlegg skal kunne være en bærekraftig løsning. Det trengs mer kunnskap om det totale energibehovet, drift og konstruksjon, dyrevelferd og fiskehelse.
PERSONALFORHOLD
De ansatte i Cermaq-gruppen har vært avgjørende for at selskapet kunne nå det rekordhøye resultatet i 2010.
Per 31. desember 2010 var det 3 533 medarbeidere i konsernet, som er en økning fra 3 277 ansatte i 2009. Økningen skyldes i hovedsak økt bemanning i Mainstream Chile på grunn av økt produksjon.
Av de ansatte i konsernet var 629 ansatt i havbruksvirksomheten i Norge, og 2850 ansatt utenfor Norge. Åtte personer var ansatt i agrivirksomheten. I Cermaq ASA var det 46 ansatte.
Alle ansatte i Cermaq skal ha høyt nivå for sikkerhet i arbeidet sitt. Cermaq har besluttet at alle operative selskaper skal sertifiseres etter den internasjonale HMS-standarden OHSAS 18001. Så langt er Mainstream Chile, Mainstream Canada. EWOS Norge, EWOS Chile og EWOS Canada sertifisert etter denne standarden. De øvrige selskapene er planlagt sertifisert i løpet av 2011.
I gjennomsnitt var sykefraværet i konsernet 3,4 prosent (2009: 3,1 prosent). Sykefraværet i Cermaq ASA i 2010 var 0,4 prosent. I hele konsernet ble det registrert 189 arbeidsrelaterte skader, mens det i 2009 var 170 skader, Mainstream Scotland holdt utenfor. Antallet skader innebærer at det har vært 31,04 skader per million arbeidstimer. Dette er en økning fra 27,4 skader per million arbeidstimer i 2010, og denne økningen følges opp av selskapene. Skadedefinisjonen som er benyttet er i henhold til GRI (Global Reporting Initiative), og dette innebærer at svært små skader kan inngå i statistikken.
Styret har i 2010 behandlet saker om suksesjonsplanlegging og utvikling av ledelse og nøkkelpersoner i gruppen. Cermaq har de siste årene hatt et talentprogram som har fått gode interne tilbakemeldinger. Talentprogrammet ble etablert i 2008 og samler deltakere fra alle datterselskapene. Programmet går over ett år og innebærer to samlinger og oppfølging mellom samlingene, og har som formål å styrke satsingen på utviklingen av talenter for fremtidige posisjoner. Videre har programmet en viktig kulturbyggende effekt og bidrar til økt samarbeid på tvers av selskaper og forretningsområder. Cermaq vil i 2011 gjennomføre et globalt lederutviklingsprogram. Målet for ledelsesprogrammet er å bidra til en felles plattform for ledelse og lederkultur i konsernet og utvikle den enkelte leder for å sikre effektiv ledelse i hele virksomheten.
I 2010 ble utgjorde opplæring i gjennomsnitt for alle ansatte 0,9 prosent av arbeidstiden. Dette varierte fra 0,8 prosent i Mainstream til 1,3 prosent i Cermaq ASA. Alle ledergruppene deltok i opplæring og dillemmatrening om korrupsjonsproblematikk.
Ansatte i Cermaq kan fritt organisere seg i den fagforeningen de måtte ønske. Styret har fastsatt prinsipper som sier at selskaper i gruppen skal legge til rette for et godt samarbeid med ansatte og fagforeninger. Om lag 34 prosent av medarbeiderne i Cermaq-gruppen hadde i 2010 kollektive lønnsavtaler (2009: 33 prosent). Andelen medarbeidere med kollektive lønnsavtaler i Chile er 25 prosent (2009: 29 prosent).
MANGFOLD
Cermaq skal i henhold til prinsipper fastsatt av styret ha et inkluderende arbeidsmiljø. Diskriminering på grunn av etnisk bakgrunn, nasjonalitet, språk, kjønn, seksuell legning eller religiøs tro skal ikke finne sted. Selskapene i gruppen skal fremme like arbeidsmuligheter og rettferdig behandling av alle ansatte.
Kvinneandelen i Cermaq-gruppen var per 31. desember 2010 på 25 prosent. Kvinneandelen i Cermaq ASA var 26 prosent. Konsernledelsen besto ved utgangen av 2010 av seks personer, hvorav fem menn og én kvinne. Alle medlemmer av konsernledelsen var norske. I konsernet var det ingen kvinner blant de daglige lederne. Det var totalt seks kvinner i ledergruppene i konsernet (2009: åtte kvinner). Dette innebærer at fem datterselskaper har én kvinne i ledergruppen. To av kvinnene er i datterselskaper innen havbruksvirksomheten og tre kvinner er i datterselskaper innen fiskefôrvirksomheten.
Styret i Cermaq består av åtte medlemmer. Ved utgangen av 2010 var det fem menn og tre kvinner i styret. Alle styremedlemmene er norske. Av de fem aksjeeiervalgte medlemmene er det tre menn og to kvinner. Blant de ansattevalgte styremedlemmene var det ved utgangen av 2010 to menn og én kvinne.
Det ble ikke gjennomført særskilte tiltak for å fremme antidiskriminering, tilgjengelighet eller likestilling i 2010. Generelt ønsker styret å øke andelen kvinnelige ledere gjennom utvikling av interne talenter. Gruppens talentprogram anses som et virkemiddel for dette.
Mainstream Canadas avtale med Ahousaht First Nation om vilkårene for selskapets oppdrettsvirksomhet i territoriet til Ahousaht innebærer avtale om sysselsetting av medlemmer av Ahousaht.
AKSJEEIERFORHOLD
Per 31. desember 2010 var det 2 724 aksjeeiere i Cermaq ASA (3 476 aksjeeiere ved utgangen av 2009). Staten ved Nærings- og handelsdepartementet er største aksjeeier med 43,5 prosent av aksjene. 30,2 prosent av aksjene eies av utenlandske investorer. Cermaq ASA hadde per 31. desember 2010 4 556 egne aksjer. 33 600 egne aksjer ble i 2010 solgt til ansatte i forbindelse med det årlige aksjeprogrammet. Det ble ervervet 35 000 egne aksjer i 2010.
EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE
Styret er engasjert i å styre gruppens virksomhet på en måte som skaper verdier for aksjonærene og samtidig ivaretar miljøet og virksomhetens omgivelser.
Konsernets prinsipper for eierstyring og selskapsledelse følger Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse, med svært få avvik. Avvikene er tydelig angitt i styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse på side 46-49 i årsrapporten.
FREMTIDSUTSIKTER 2011
Mainstream
Cermaq venter et godt år for Mainstream også i 2011. Det sterke markedet for laks forventes å fortsette , drevet av begrenset tilbud og en fortsatt økt etterspørsel fra forbrukerne. Selv om tilførsel av atlantisk laks fra Chile vil øke, antyder begrenset vekst i Norge, stabile volumer i andre regioner og en forventet høy etterspørsel fra både etablerte og nye markeder fortsatt høye laksepriser i året som kommer.
Mainstream Norge forventer å øke salgsvolumet med åtte prosent i 2011, i hovedsak fra organisk vekst i Finnmark. Selskapet vil investere betydelig i denne regionen i 2011, for å øke total produksjon i Norge med 35 prosent, til om lag 50 tusen tonn i 2013. Mainstream Chile forventes å sette ut 10 millioner smolt i 2011, hvorav om lag 75 prosent siste halvår. Salgsvolum i 2011 forventes økt med 21 prosent til 45,3 tusen tonn, hovedsakelig fra økte volum av atlantisk laks.
Den chilenske oppdrettsindustrien vokser nå raskt. Den biologiske situasjonen er god for de fleste chilenske oppdrettere. Rask vekst øker imidlertid risikoen for nye sykdomsutbrudd. Det krever at oppdretterne er aktsomme og driver på en bærekraftig måte, og at myndighetene følger opp de nye reguleringene som skal sikre at ikke sykdom igjen blir et stort problem for oppdrettsnæringen i Chile.
Mainstream Canada forventer å opprettholde sitt volum og sin markedsposisjon i 2011.
EWOS
Utsiktene for EWOS i 2011 er gode. Styret venter at den økte oppdrettsaktiviteten i Chile fortsette å gi økt volumvekst for EWOS. Stabile volumer er forventet i de andre regionene.
EWOS' produksjonskapasitet vurderes som tilstrekkelig for å håndtere de forventede volum i alle regioner i kommende år, og det er derfor ikke planlagt vesentlige investeringer for å øke kapasiteten.
Når det gjelder tilgang på råvarer, spesielt fiskemel og fiskeolje, vil denne fortsette å være utfordrende i 2011. Dette illustreres av den midlertidige stansen i anchoveta-fisket utenfor kysten av Peru. Fiske i andre områder, som representerer mellom 70 og 75 prosent av den globale produksjonen av fiskeolje og fiskemel, er imidlertid på samme nivå som tidligere år. Prisene på disse råvarene vil være fortsatt høye i første halvdel av 2011, men EWOS ser et betydelig potensial for å erstatte tradisjonelt fiskemel og fiskeolje med mer innovative kvalitetsråvarer. EWOS vil derfor fortsette å dra nytte av den langsiktige forskningen og fokus på produktutvikling innenfor bruken av alternative råvarer.
EWOS' virksomhet i Vietnam er forventet startet opp i andre kvartal 2011. Den nye organisasjonen er hovedsakelig på plass. Nøkkelaktiviteter i løpet av 2011 vil være å implementere EWOS kvalitets- og produksjonsstandarder, forbedre markedsføring, fremme salg og gjøre de nødvendige justeringer for å understøtte en årlig produksjonskapasitet på 85 tusen tonn ved utgangen av 2011.
Cermaq
Cermaq er godt rustet for fremtiden. Høy egenkapitalandel og god situasjon i alle gruppens virksomheter gjør Cermaq godt posisjonert for å utnytte muligheter for vekst organisk og på annen måte.
Styret vurderer løpende aktuelle strategiske initiativ for å styrke Cermaqs ledende rolle i næringen. Som del av dette vurderer styret muligheter for kjøp av virksomhet for å oppnå vekst i virksomheten.
Oslo, 15. mars 2011
Bård Mikkelsen
(Styreleder)
Astrid Sørgaard
(Nestleder)
Rebekka Glasser Herlofsen
(Styremedlem)
Helge Midttun
(Styremedlem)
Jan Erik Korssjøen
(Styremedlem)
Reidun Karlsen
(Styremedlem, ansattevalgt)
Ted Andreas Mollan
(Styremedlem, ansattevalgt)
Terje Rekdal
(Director, employee elected)
Geir Isaksen
(Konsernsjef)