Cermaq Indikatorer
CEQ 01 - Fiskedødelighet
Fiskedødelighet er et sentralt mål for å evaluere fiskehelse i produksjonen.
Tabellene under viser en fortsatt betydelig nedgang i fiskedødelighet i Mainstream i 2010, til tross for økt produktivitet. For året under ett ble dødeligheten redusert med 32 % målt i antall fisk og redusert med 35 % målt i biomasse (vekt) i forhold til 2009.
Fortsatt nedgang i dødelighet er et sentralt mål for Mainstream.
ATS = Atlantisk laks
COS = Coho (en stillehavslaks)
RBT = Regnbueørret
CEQ 02 - Lakselus
Mainstream har totalt sett hatt lave nivåer med påslag av lakselus i 2010. I tråd med lokale reguleringer rapporterer vi regelmessig resultatene av lakselsustellinger, se tabell med oversikt over fastsatte grenseverdier.
L.salmonis
Caligus rogercresseyi
CEQ 03 - Brakkleggingstid
Alle selskapene har fullt ut overholdt krav til brakklegging fastsatt i gjeldende regelverk.
CEQ 04 - Medisinbruk
Cermaq arbeider systematisk med forebyggende helsetiltak i alle tre land. Screening eller undersøkelsesprogrammer for å overvåke relevante patogener, vaksiner, funksjonelle fôr, kartlegging av stress, mindre bruk av antibiotika, bedret vannkvalitet og økt kunnskap er alle sentrale elementer i vår tilnærming for å sikre bedre fiskehelse og fiskevelferd.
Dette har gitt oss flere verktøy for bedre å forutsi sykdommer og gitt oss kunnskap om hvordan vi kan redusere risikoen for sykdomsutbrudd.
Antibiotika brukes bare når det er strengt nødvendig, og bare for svært syk fisk. Reduksjonen i bruk av antibiotika per tonn produsert fisk var fra 2009 til 2010 var på 76 %.
I henhold til lokale forskrifter, rapporteres data om lakselus jevnlig. Mainstream oppnådde generelt lave forekomster av lakselus i 2010 Våre behandlinger mot lakselus og gjennomsnittlig antall behandlinger var lavere i 2010 enn i 2009. Alle behandlingene våre ble utført etter retningslinjer i overensstemmelse med lokale områdeforvaltningsplaner og uten resistensproblematikk.
Funksjonelle fôr er ett av verktøyene for å bedre fiskehelse og vekst, også når det gjelder lakselus.
CEQ 05 - Vaksinasjonsprogram
Erfaring fra ILA-krisen i Chile har fått oss til å arbeide mer systematisk med forebyggende helsetiltak i alle tre land. Screening eller undersøkelsesprogrammer for å overvåke relevante patogener, vaksiner, funksjonelle fôr, kartlegging av stress, mindre bruk av antibiotika, bedret vannkvalitet og økt kunnskap er alle sentrale elementer i vår tilnærming for å sikre bedre fiskehelse og fiskevelferd.
Dette har gitt oss flere verktøy for bedre å forutsi sykdommer og gitt oss kunnskap om hvordan vi kan redusere risikoen for sykdomsutbrudd.
Vaksiner brukes, når de er vurdert som effektive for den aktuelle arten og i den aktuelle regionen, som en integrert del i våre forebyggende fiskehelsetiltak. Eksempler på sykdommer fisk vaksineres mot er: IPN, SRS, Vibrose, Furunkulose, og rødmunnsyke
CEQ 06 - Avtaler om områdeforvaltninge
Avtale om områdeforvaltning er avtaler mellom parter i et definert område. Slike avtaler er tilpasset de lokale forhold og vil normalt omfatte avtaler om brakklegging, strategier mot lakselus, vaksinasjonsprogrammer, sykdomskontroll og beredskapsplaner.
Områdeforvaltning er avgjørende for fungerende fiskehelsetiltak fordi det gjør det mulig å arbeide mer forebyggende og med langsiktige strategier. I 2010 var 69 prosent av våre anlegg omfattet av avtaler om områdeforvaltning eller lokalisert i områder som Mainstream har full kontroll over. Dette omfatter alle anlegg i Norge og Chile, men ingen av anleggene i Canada.
CEQ 07 - Rømminger
Mainstream har nådd sitt mål om null rømminger for 2010. Totalt antall fisk i sjøen var 46,4 millioner ved utgangen av 2010.
Målet er nådd gjennom opplæringsprosesser og teknisk vedlikehold av oppdrettsanlegg.
CEQ 08 - Marin indeks of fôreffektivitet
Bruk av marine råvarer er en utfordring for en stadig voksende oppdrettsnæring. I de senere år har EWOS redusert innholdet av marine råvarer i fôret, og vår forskning om 'marin uavhengighet' fremskaffer kunnskap som muliggjøre ytterligere betydelig reduksjon i fremtiden, dersom dette blir nødvendig.
Det faktiske innholdet av marine råvarer i EWOS sitt fôr variere avhengig av pris og tilgjengelighet av alternative råvarer. På grunn av dette sank innholdet av marine råvare i fôret for hele EWOS gruppen til 42 prosent. (53 prosent i 2009 og 47 prosent i 2008).
Det er imidlertid effektiviteten i bruken av de marine råvarene som er viktigere enn avhengigheten av råvarene, og laks er kjent for å være en effektiv fôrutnytter av marine råvarer så vel som biprodukter for å produsere næringsrik oppdrettslaks. EWOS anslår for sitt fôr i 2010 at det ble brukt kun 1,25 ganger så mye marint protein i fôret som produsert lakseprotein (2009: 1,56) og 1,32 ganger så mye marin olje som produsert olje i laksen (2009: 1,63).
Lakseoppdrett er uten tvil en effektiv bruk av fiskerier som ikke har noe etablert alternaivt marked for direkte humant konsum. Samtidig er vi opptatt av at det er viktig å bruke biprodukter fra foredling av sjømat som en kilde for råvarer til fôr.
På denne bakgrunnen har EWOS økt bruken av marine ingredienser fra avskjær og andre biprodukter til 21 prosent i 2010 (18 prosent i 2009 og 8 prosent i 2008).
Følgende liste indikerer opprinnelseslandene for mange av fiskeartene som brukes til produksjon av fiskemel og fiskeolje som EWOS kjøper inn:
EWOS prioriterer å bruke fôringredienser som er bærekraftige, og vurdere dette ut fra best tilgjengelig informasjon. Eksempler på hvor vi henter informasjon fra for å vurdere bærekraft av fiskeriene er:
IMARPE og Sernapesca i Sør-Amerika, ICES i Europa, National Marine Fisheries Service, Gulf States Marine Fisheries Commission, Atlantic States Marine Fisheries Commission i USA.
EWOS kjøper for tiden ikke atlantisk makrell, på grunn av uenighet mellom EU, Norge, Island og Grønland om fastsetting av felles kvote.
Videre har EWOS avviklet kjøp av sardiner bearbeidet i Vest-Sahara med effekt fra 1. juli 2010.
CEQ 09 - Funksjonelle fôr
Funksjonelle fôr har spesielle sammensetninger og/eller komponenter som gjør at fôret har en positiv effekt utover næringsverdien. Disse fôrene brukes til å styrke fiskevelferd og til å redusere risikoen for sykdommer i bestandene. EWOS Prebiosal og EWOS Boost funksjonelle fôr er godt etablert i regionene der det drives lakseoppdrett.
EWOS har gjennom mange år arbeidet med å levere kundene funksjonelle fôr med som er solid dokumentert, og på den måten bidra til bærekraftig havbruk. Denne satsingen har ført til at EWOS sitt salg av funksjonelle fôr i 2010 var 35 prosent av totalt fôrsalg, en økning fra 25 prosent i 2009 og 16 prosent i 2008.
Mainstreamselskapene bruker egnede vaksiner og funksjonelle fôr der det er vurderes som passende og effektive forebyggende fiskehelsetiltak.
CEQ 10 - Revisjon av leverandører
EWOS gjennomfører revisjon av sine råvareleverandører basert på en risikoanalyse som tar utgangspunkt i kvalitet og mattrygghet. Denne indikatoren anvendes for å måle 'gjennomførte' i forhold til 'planlagte' revisjoner.
Det ble planlagt revisjon av totalt 31 leverandører i 2010 og 30 revisjoner ble gjennomført.
Det ble planlagt revisjon av totalt 18 leverandører i 2009 og 14 revisjoner ble gjennomført.
I 2008 ble det gjennomført totalt 32 leverandørrevisjoner.
EWOS arbeider med å stryke sin leverandøroppfølging gjennom aktiviteter som koordineres av ledelsesgruppene for kvalitet og for innkjøp.
CEQ 11 - Klager fra lokalsamfunn
Vi vet at vår virksomhet påvirker naboer og lokalsamfunn på ulike måter, og vi er opptatt av å registrere alle klager som gjelder vår virksomhet for på den måten å kunne ta tak i årsaken og finne frem til forbedringer.
Grafen under viser at vi mottok totalt 5 klager fra lokalsamfunnene der vi har virksomhet, det samme antall som i 2009.
I 2010 har EWOS registrert bare tre klager knyttet til lukt fra anleggene. Det tilsvarende tallet i 2009 var 3 og i 2008 21. EWOS Norge fikk en klage om støv og Mainstream Norway fikk en klage som gjaldt om støy.
CEQ 12 - Varslingsepisoder
Det var tre varslingsepisoder i Cermaq i 2010. Én av disse ble rapportert anonymt. Varslingen ble fulgt opp i tråd med selskapets rutiner, og det ble besluttet konkrete oppfølgingstiltak.
Det var ingen varslingsepisoder i 2009.
CEQ 13 - Internasjonale styringssystemer
Oppdrettsnæringen er karakterisert av en betydelig driftsrisiko. Den viktigste risikoområdene omfatter fiskehelse, mattrygghet, produksjonsbegrensinger, effekter av klimaendringer samt helse, miljø og sikkerhet for selskapets ansatte og for våre samarbeidspartnere.
Konsernet har en policy som fastsetter at systematisk risikooppfølging skal skje gjennom styringssystemer som er sertifisert i henhold til internasjonale standarder. Disse standardene setter krav til ledelsesansvar, struktur, rapportering og fordeling av ansvar i organisasjonen, regelmessig risikovurdering og tiltaksplaner for kontinuerlig forbedring, intern og ekstern kommunikasjon fastlegging av prosedyrer operasjonell kontroll.
Konsernet har definert de viktigste områdene som kvalitet (ISO 9001), miljø (ISO 14001), mattrygghet (ISO 22000) og helse, miljø og sikkerhet (OHSAS 18001). Selskapene i konsernet har arbeidet med disse standardene i 2010, og tabellen under viser status med hensyn til sertifisering vet slutten av 2010.
GRI Indikatorer
EC 1 - Direkte økonomiske verdier, skapt og fordelt, herunder driftsinntekter, driftskostnader, vederlag til ansatte, donasjoner og andre investeringer i lokalsamfunnet, tilbakeholdt overskudd og utbetalinger til investorer og offentlige myndigheter.
Cermaq støtter lokalsamfunn både finansielt og med annen støtte. Imidlertid er den tydeligste sosio-økonomiske effekten av virksomheten betaling til leverandører, ansatte, lokale myndigheter og utbetaling av utbytte til eierne.
Tabellen under viser oversikt over totale økonomiske verdier generert og distribuert gjennom Cermaqs aktiviteter:
EC 3 - Dekning av økonomiske trygde- og pensjonsforpliktelser
Informasjon om denne GRI-indikatoren er presentert i note 8 til det konsoliderte regnskapet.
EC 4 - Økonomisk støtte fra myndighetene
Den norske staten er den største aksjeeier i Cermaq ASA med en aksjepost på 43,5 prosent. I selskapets vedtekter heter det at styret skal nekte samtykke til overdragelser av aksjer som vil føre til at eierandelen til Den norske stat blir lavere enn 34 %.
EC 5 - Oversikt over standard begynnerlønn i forhold til lokal minstelønn for virksomhetens lokaliteter av betydning.
Noen interessegrupper har bekymret seg for lønnsnivået ved noen av slakteriene i Chile.
Ved utgangen av 2010 var den gjennomsnittlige månedslønnen 325 554 chilenske pesos, som er 89 prosent over minimums månedslønn i Chile (172 000 chilenske pesos).
Den laveste lønnsgruppen har en begynnerlønn var 215 000 chilenske pesos, som er 25 prosent over minimumslønn. I Manistream Chile var 19,3 prosent av de ansatte i denne lønnsgruppen.
Cermaq vil fortsette å tilby konkurransedyktige lønninger. Vi verdsetter kunnskap, kompetanse og ansiennitet i vårt lønnssystem.
EC 7 - Prosedyrer for å leie inn lokal arbeidskraft, og andel av toppledelsen som kommer fra lokalmiljøet på steder hvor vi har betydelig virksomhet.
Våre virksomheter baserer seg på lokal rekruttering av ledere. I 2010 var andelen av lokalt ansatte ledere på gjennomsnittlig 93 prosent (mot 89 prosent i 2009). Ledergruppene regnes som de lederne som rapporterer direkte til administrerende direktør og de som rapporterer direkte til medlemmer i konsernledelsen.
Muligheter for internasjonale oppdrag blir sett på som positivt for personlig utvikling og utvikling av vår bedriftskultur, og ansatte oppfordres til å få internasjonal erfaring for å styrke kunnskapsoverføring mellom våre selskaper og å styrke vår bedriftskultur.
Andelen kvinnelige leder er lav, i gjennomsnitt 10 prosent (17 prosent i 2009).
EN 1 - Materialbruk etter vekt og volum.
Cermaq ser viktigheten av effektiv bruk av ressurser, spesielt i en verden hvor befolkningsveksten er betydelig og den globale etterspørselen etter mat øker. Havbruk er en veldig effektiv måte å produsere god og sunn mat av råvarer som har liten eller ikke noe marked for direkte humant konsum. Laks er en særdeles effektiv fôrutnytter, og laks inneholder mye sunne næringsstoffer sammenliknet med andre kjøttslag fra husdyr.
Fôringredienser fra både marin og landbasert opprinnelse kjøpes inn av EWOS for produksjon av fiskefôr.
Ytterligere detaljer om sammensetning og produksjon av EWOS' fiskefôr finnes i én av utgavene av publikasjonen EWOS Spotlight, som kan lases ned fra www.ewos.no.
Mainstreams viktigste materialbruk for produksjon av laks og ørret er fiskefôr og smolt (yngel).
For 2010 har vi rapportert materialbruk etter forretningsområde, i henhold til kategoriene beskrevet i GRI-protokollen for EN 1 (unntatt energikilder som er rapportert under EN 3 og EN 4).
EN 3 - Direkte og indirekte energibruk etter primær
energikilde
EN 4 - Indirekte energibruk etter primær energikilde.
Totalt energibruk i gruppen var GJ 1 368 484 i 2010 (GJ 1 251 123 i 2009). Dette er en økning på 9,4 prosent. Tallene omfatter også Cermaq hovedkontor sitt energibruk.
EWOS sto for 68 prosent av energiforbruket, med et forbruk på GJ 927 888 (GJ 838 360 in 2009), en økning på 10,7 prosent. De viktigste energikildene var naturgass, elektrisitet og lpg (Liquified Petroleum Gas). Gjennomsnittelig energiforbruk per tonn produsert fôr gikk none ned fra 1,04 GJ/t til 1,00 GJ/t.
Mainstream sto for 32 prosent av gruppens energiforbruk, med et samlet forbruk på GJ 440 304 (GJ 412 498 i 2009), en økning på 7 prosent. Den viktigste energikilden var elektrisitet, diesel og biodrivstoff. Gjennomsnittelig energibruk per tonn laks produsert gikk ned fra 4,25 GJ/t til 3,61 GJ/t.
Elektrisitet er den primære kilden for EWOS og Mainstream sitt kjøp og forbruk av indirekte energi.
Vi har ikke beregnet den tilsvarende primære energikilden for produksjonen av den indirekte energien.
Denne tabellen inkluderer EWOS og Mainstream, men ikke elektrisitet brukt av Cermaqs hovedkontor.
EN 5 - Energisparing fra besparinger og effektivitetstiltak
Vi har beregnet at Cermaqs virksomheter i 2010 har gjennomført energisparende tiltak som utgjør en årlig innsparing på 5 751 GJ. Dette utgjør en energibesparelse på nesten 0,5 prosent, basert på totalt energiforbruk i 2010.
Disse initiativene omfatter i hovedsak ettermontering av utstyr i våre produksjonsanlegg. I tabellen under gis det en kort omtale av initiativene.
EN 12 - Beskrivelse av betydelig påvirkning fra aktiviteter, produkter og tjentester på biologisk mangfold i beskyttede områder og i områder med med særlig verdifull biodiversitet utenfor beskyttede områder.
Cermaq erkjenner havbrukets potensial til å påvirke biologisk mangfold, enten direkte eller indirekte. Vi har imidlertid ikke identifisert noen spesifikke betydelige effekter av vår drift eller våre produkter på biologisk mangfold i de områdene vi har virksomhet i i 2010.
I en publikasjon i BioScience i 2009 (Aquaculture Production and Biodiversity Conservation) undersøkte professor James S. Diana tilstander og trender i produksjon av sjømat og de positive og negative virkninger av havbruk på bevaring av biologisk mangfold. Diana rangerer de følgene fem effektene av havbruk som de som har størst negative virkninger, i prioritert rekkefølge:
| Opplevd effekt på biodiversitet av påvirkning (Diana, 2009) |
Kopling til Cermaqs rapportering |
|---|---|
|
1. Rømming av akvatiske organismer og deres potensielle skader av invaderende arter. |
Rømming er rapportert under CEQ 07. Mainstream har et mål om null-rømming og nådde dette målet i 2010. Mainstream Canada oppdretter kun atlantisk laks i en region der denne arten ikke er naturlig forekommende og hvor atlantisk laks ikke kan krysses med de lokale lakseartene. Rømt atlantisk laks vil heller ikke etablere seg i elvene i denne regionen. |
|
2. Sammenhengen mellom utslipp, eutrofiering av vannreservoarene og endringer i fauna i vannområder som mottar utslipp. |
All Cermaqs virksomhet forventes å oppfylle lokalt og nasjonalt miljøregelverk med hensyn på utslipp og avløp. Cermaq rapportere tilfeller av ikke-overholdelse av under EN 28. Cermaq søker aktivt områdeforvaltnings for sin oppdrettsvirksomhet og rapporterer dette under CEQ 06. |
|
3. Omgjøring av sensitive landområder som mangroveskoger og våtmarksområder samt bruk av vann. |
Gjelder ikke Cermaq og lakseoppdrett. |
|
4. Annen ressursbruk, slik som fiskemel og den samtidige overbeskatningen av fiskebestander. |
Bruk av materialer er rapportert under EN 1. Bruken av marine ressurser til produksjon av fiskefôr er dekket i mer detalj under CEQ 08. EWOS har de siste årene, gjennom forskning om marin uavhengighet, redusert innholdet av fiskemel og -olje i laksefôr. I 2010 publiserte en av EWOS Innovations forskere en vitenskapelig artikkel som viser at lakseoppdrett kan være en netto produsent av marint protein og marin olje. |
|
5. Sykdommer og parasitter fra oppdrett til ville bestander. |
Mainstream rapporterer om resultater av lakselustellinger under CEQ 02, mens CEQ 04 gir informasjon om bruk av medikamenter for behandling mot sykdommer og parasitter. Mainstream er særlig oppmerksom på å redusere medikamentbruk så mye som mulig og i stedet bruke preventive fiskehelsetiltak. |
Tabellen over summerer sammenhengen mellom områdene hvor biodiversitet blir påvirket i henhold til professor Diane og Cermaqs rapportering.
Diana konkluderte med at andre effekter på biodiversitet fra havbruk var av mye mindre betydning sammenliknet med de listet over. Dette inkluderer: genetisk endring av eksisterende bestander fra rømt materiale fra klekkeri og smoltproduksjon, dødelighet for predatorer (for eksempel fugl som blir drept nær oppdrettsanlegg) og antibiotika og hormonbruk (som kan påvirke akvatiske arter nær oppdrettsanlegg).
EN 16 - Samlede direkte og indirekte utslipp av klimagasser etter vekt.
For rapporteringsperioden 1. januar 2010 til 31. desember 2010, økte Cermaqs totale brutto GHG-utslipp til 68,642 tonn CO2e (64,607 tonn CO2e i 2009). Økningen skyldes i hovedsak EWOS' økte produksjon av fiskefôr, og derved økt energiforbruk.
Vår rapportering er basert på GHG protokollen, den internasjonalt anerkjente standarden for beregning og rapportering av GHG-utslipp. Vi har definert omfanget og grensene for rapporteringen i tråd med avgrensingen for den finansielle rapporteringen. Rapporteringen omfatter utslipp på nivå 1 (direkte) og nivå 2 (indirekte energi). Vi har foreløpig ikke samlet tilstrekkelig data til å gi en meningsfull rapportering av utslipp på nivå 3 (annen indirekte). Omregningene av våre utslipp fra våre globale virksomheter er basert på offentlig tilgjengelige kilder som IEA, IPCC, EPA, DEFRA, SSB og BC Ministry of Environment.
Den geografiske fordeling viser at våre virksomheter i Chile gir det største bidraget (47 prosent) til våre samlede utslipp. Skottland har det laveste utslippet (11 prosent).
Fordeling på forretningsområder viser at EWOS er har det største utslippet (61 prosent) av gruppens globale utslipp, på grunn av det store volumet fôrproduksjon har i forhold til vår oppdrettsvirksomhet.
Vår basisår er 2008. Vi har oppdatert tallene for 2008 og 2009 for å korrigere for salget av Mainstream Skottland, som utgjorde et utslipp på 1 533 tonn CO2-e i basisåret.
Vi rapporterer intensitet basert på 'tonn CO2-e per tonn produkt', som er den relevante enhet for vår næring.
Cermaq har ikke fastsatt mål for utslipp, utover å etablere måling av GHG-utslipp og rapportere på lokalt nivå for alle rapporterende enheter.
Vi erkjenner at produksjon av fiskefôr og selve oppdrettsvirksomheten bidrar til bare en liten del av det totale karbonavtrykket for produksjon av oppdrettslaks. Vi rapporterer her på GHG utslipp fra våre direkte og indirekte energikilder. Øvrig GHG-utslipp i verdikjeden til fôrproduksjon er ikke inkludert her. Imidlertid har EWOS arbeidet med dette i noen tid sammen med eksperter fra Dalhousie Universitetet i Canada for å utvikle en modell for økologisk fotavtrykk for fiskefôr. Denne har hjulpet oss til å forstå mer om de miljømessige effektene av bruk av ulike råvarer i fôret. Mer informasjon om dette arbeidet finnes i publikasjonen EWOS SpotLight Sustainable Salmon Feed: Marine Ingredients, som kan lastes ned fra www.ewos.no.
EN 26 - Tiltak for å redusere miljøkonsekvensene av produkter og tjenester, og i hvilken grad slike konsekvenser kan begrenses.
Vi tilstreber hele tiden forbedringer I vår virksomhet for å motvirke negative miljøeffekter på produkter og tjenester. Eksempler på slike forbedringstiltak finnes i tabellen under:
| Aspect | Forbedringstiltak |
|---|---|
| Materialbruk | Cermaq rapporterer materialbruk under EN1. Det er imidlertid bruk av marine råvarer som er viktigst for enkelte interessenter. Derfor viser den selskapsspesifikke indikatoren CEQ 08 hvordan EWOS bruker marine råvarer i fôr. EWOS anslår for sitt fôr i 2010 at det ble brukt kun 1,25 ganger så mye marint protein i fôret som produsert lakseprotein av fôret (2009: 1,56) og 1,32 ganger så mye marin olje som produsert olje i laksen (2009: 1,63). EWOS økte bruken av marine ingredienser fra avskjær og andre biprodukter til 21 prosent i 2010 (18 prosent i 2009 og 8 prosent i 2008). |
| Vannforbruk | Cermaq har ikke selskapsovergripende mål for bruk av vann. Lakseoppdrett er avhengig av rent vann, men har i liten grad et forbruk av vann. Der hvor vann blir hentet ut for bruk i oppdrettsvirksomhet går utslippsvannet vanligvis tilbake til vannkilden med vannkvalitet innefor parametre fastsatt av lokale myndigheter. |
| Utslipp |
Cermaq rapporterer GHG utslipp under EN16. EWOS Innovation har utviklet en modell for å måle det økologisk fotavtrykk av fiskefôr og bidra til bruk av mer bærekraftige råvarer til fôr. Marine råvarer har et høyere fotavtrykk enn landbaserte råvarer, spesielt gjelder dette fisk fra høyere trofiske nivåer som brukes i fiskemel og -olje. Andre forhold som påvirker fotavtrykket er energi bruk i produksjonen, prosess, transport av råvarer og oppmaling av råvarer. |
| Avløp | Alle virksomheten til Cermaq forventes å respektere og etterleve lokale og nasjonale regelverk gjeldende utslipp og avløp. |
| Støy | Våre virksomheter genererer ikke betydelig støy, og dette ble bekreftet ved at vi i 2010 mottok kun én klage om støy, gjeldende Mainstram Norway. |
| Avfall | I 2010 brukte EWOS 2.941 tonn med plast emballasje til fôr. Dette var en liten nedgang i forbruk av emballasje, I 2010 var forbruket 3,23 kg/tonn fôr mens det var 3,25 kg/tonn fôr i 2009. |
Cermaq forventer at alle virksomhetene er sertifisert i henhold til miljøstandarden ISO 14001. Dette sikrer at alle lokale negative miljøeffekter blir identifisert og fulgt opp på en systematisk måte, med sikte på kontinuerlig forbedring.
EN 28 - Pengeverdi på bøter og totalt antall ikke-økonomiske sanksjoner for brudd på miljølovgivning.
Cermaqs utgangspunkt for å oppfylle sitt sosiale og miljømessige ansvar er at våre virksomheter respekterer og overholder lokale, nasjonale og internasjonale lover og reguleringer. Manglende overholdelse av disse, uansett grunn, blir tatt alvorlig og undersøkt på rett nivå før vi setter i gang tiltak for å hindre gjentakelse.
Tilfellet av mangel på etterlevelse av miljøregelverket gjelder EWOS Canada som hadde for høye utslipp av ammoniakk i avløpssystemet. EWOS Canada arbeider med myndighetene for å løse dette.
LA 1 - Samlet arbeidsstyrke etter type arbeid, arbeidskontrakt og region, aldersgruppe, kjønn og region.
Våre 3 533 ansatte representerer en mangfoldig gruppe både når det gjelder kultur og arbeidsmiljø. Våre internasjonale og allsidige aktiviteter forenes allikevel av et felles sett med verdier.
Å rekruttere de riktige menneskene er avgjørende for at vår virksomhet skal lykkes i fremtiden. Kompetent og aktiv forvaltning av menneskelige ressurser spiller en nøkkelrolle i vår virksomhet.
Våre virksomheter baserer seg på lokal rekruttering av ledere. I 2010 var andelen av lokalt ansatte ledere på gjennomsnittlig 93 prosent (mot 89 prosent i 2009). Andelen varierer fra 71 prosent til 100 prosent.
Det er Cermaqs filosofi at lokale ansatte er de som kjenner de lokale forholdene og kulturen best. Muligheter for internasjonale oppdrag blir sett på som positivt for personlig utvikling og utvikling av vår bedriftskultur.
Andelen kvinner i ledelsen er lav, i gjennomsnitt 10 prosent (mot 17 prosent i 2009). Det er kvinnelige representanter i ledergruppen i fem av åtte datterselskaper. Lav kvinnelig lederrepresentasjon er nokså typisk for næringen, og Cermaq ser at dette representerer både en utfordring og en mulighet
LA 4 - Andel av ansatte som dekkes av avtaler oppnådd gjennom tarifforhandlinger.
Gode og konstruktive forbindelser med ansatte og fagforeninger er avgjørende for Cermaq og ivaretas gjennom veletablerte lokale lederstrukturer og tablert praksis. Alle ansatte star fritt til å bli medlem av en fagforening.
Det er viktig å være oppmerksom på at kollektive forhandlinger ikke nødvendigvis reflekterer den faktiske deltagelsen i fagforeninger.
LA 7 - Hyppighet av skader, arbeidsrelaterte sykdommer, tapte arbeidsdager og fravær og antall arbeidsrelaterte dødsfall etter region.
I Cermaq har vi ikke opplevd dødsulykker blant våre ansatte i 2010, og heller ikke blant underleverandører som leverer tjenester til våre virksomheter.
Antallet skader har fra 2009 til 2010. Denne uheldige utviklingen vil bli fulgt opp i 2011.
Fraværet for ansatte økte noe. Det er betydelige regionale variasjoner mellom virksomhetene. Hver virksomhet er ansvarlig for å iverksette egne tiltak som kan redusere skadenivå og fravær forårsaket av sykdom.
LA 10 - Gjennomsnittlig antall opplæringstimer i året pr. ansatt etter kategori.
De ansatte får systematisk opplæring for å kunne bygge kompetanse i henhold til egne og organisasjonens behov. Opplæringsprogrammene i Cermaq utgjorde i gjennomsnitt for alle ansatte 0,9 prosent av total arbeidstid.
HR 6 - Virksomheter der det er risiko for barnearbeid, samt tiltak gjennomført for å eliminere disse forholdene.
Vi anser at det ikke er en betydelig risiko for barnearbeid i Mainstreams eller EWOS' virksomheter i 2010. Risikoen for at unge ansatte blir utsatt for skadelig arbeid er begrenset til Mainstream og EWOS Innovation, og følges opp gjennom bruk av mentorprogrammer og/eller opplæring, instruksjon om risikovurderinger, for å sikre at de ansatte ikke blir utsatt for skadelig arbeid,
HR 9 - Rapporterte brudd på urfolks rettigheter, samt iverksatte tiltak.
I 2010 var det ingen rapporterte tilfeller av brudd på urfolksrettigheter.
SO 3 - Andel ansatte med opplæring i organisasjonens retningslinjer og prosedyrer mot korrupsjon.
Våre retningslinjer for etikk og samfunnsansvar forbyr enhver form for korrupsjon. I 2010ble det gjennomført oppmerksomhetstrening om korrupsjon for alle ledergruppene i de operative selskapene. Denne treningen resulterte i mer konkrete og detaljerte retningslinjer for gaver.
Totalt 57 ledere deltok i oppmerksomhetstreningen. Dette er 14 prosent av lederne i Cermaq-gruppen.
Styret vedtok i februar 2011 nye retningslinjer for etikk og samfunnsansvar. Retningslinjene gir en helhetlig oversikt over samfunnsansvar i Cermaq, herunder områder som fagforeninger, ansatte, lokalsamfunn,
miljø, anti-korrupsjon og integritet.
SO 8 - Bøter og ikke-økonomiske sanksjoner for brudd på lover og regler.
Cermaqs utgangspunkt for å oppfylle sitt sosiale og miljømessige ansvar er at våre virksomheter respekterer og overholder lokale, nasjonale og internasjonale lover og reguleringer. Manglende overholdelse av disse, uansett grunn, blir tatt alvorlig og undersøkt på rett nivå før vi setter i gang tiltak for å hindre gjentakelse.
Tre tilfeller av brudd på generelle sosiale bestemmelser i EWOS Chile skyldtes forsinket innbetaling av månedlige skatter og avgifter.
To tilfeller av brudd på generelle sosiale bestemmelser i Mainstream Chile skjedde på slakteriet i Calbuco; i det ene tilfellet ble en fysisk slåsskamp mellom to ansatte ikke behandlet som en arbeidsulykke, og i det andre tilfellet ble bruk av overvåkningskamera ikke registrert på korrekt måte. Et ytterligere tilfelle av brudd på generelle sosiale bestemmelser oppstod på et av de landbaserte smoltanleggene, der antallet arbeidsdager i arbeidsplanen for én måned var lovstridig for noen av de ansatte. Alle sakene er løst.
Den totale summen for bøter var USD 109 032. Av dette var USD 79 921 relatert til forsinket innbetaling av månedlige skatter og avgifter, og USD 29 111 var relatert til brudd på arbeidsbestemmelsene ved Mainstream Chile.
PR 2 - Brudd på reguleringer eller frivillige standarder knyttet til helse- og sikkerhetsaspekter ved produkter eller tjenester, etter resultat.
Cermaqs utgangspunkt for å oppfylle sitt sosiale og miljømessige ansvar er at våre virksomheter respekterer og overholder lokale, nasjonale og internasjonale lover og reguleringer. Manglende overholdelse av disse, uansett grunn, blir tatt alvorlig og undersøkt på rett nivå før vi setter i gang tiltak for å hindre gjentakelse.
EWOS Chile rapporterte ett tilfelle av brudd på mattrygghetsbestemmelsene relatert til restmengder av antibiotika. Undersøkelsen viste at det var restmengder av antibiotika i fjærkre og bi-produkter mottatt sent i 2009. Siden 1. januar 1010 har EWOS iverksatt en streng og fullstendig kontroll av restmengder av antibiotika i fjærkre og biprodukter, og ingen nye hendelser er rapportert.
PR 9 - Pengeverdi på bøter for brudd på lover og forskrifter som gjelder framstilling og bruk av produkter og tjenester.
Cermaqs utgangspunkt for å oppfylle sitt sosiale og miljømessige ansvar er at våre virksomheter respekterer og overholder lokale, nasjonale og internasjonale lover og reguleringer. Manglende overholdelse av disse, uansett grunn, blir tatt alvorlig og undersøkt på rett nivå før vi setter i gang tiltak for å hindre gjentakelse.
Det var ingen tilfeller av brudd på lover og forskrifter som gjelder framstilling og bruk av produkter og tjenester.
